Store politiske beslutninger

Den største politiske beslutningen Norge har tatt, var å danne en egen grunnlov i 1814. Landet ville ikke lenger være underlagt andre lands styre.

Deretter besluttet Norge å oppløse unionen med Sverige i 1905, og bli et selvstendig land. Begge disse beslutningene kunne ført til krig, men nå har Norge levd fredelig sammen med nabolandene i 200 år.

I 1859-60 ble det startet en Reformforening på Stortinget, som jobbet for Norges likestilling i unionen. De viktigste sakene var kampen for demokrati, allmenn stemmerett og lekdommere i rettsvesenet. Viktigst av alt var ønsket om å gi makten til Stortinget, for på den tiden lå makten hos embetsmennene. Innføringen av parlamentarismen var en kampsak som ble kronet med seier.

I forrige århundre var avstemningene om EF og EU store politiske saker. Begge avstemningene ga flertall mot EU, og Norge står derfor utenfor unionen. Andre viktige saker som splittet det politiske Norge gjennom årene, var Nato-medlemskap og Schengen-avtalen.

Politikk er under stadig utvikling. I dag er kommunereform og miljøpolitikk viktige saker som diskuteres. Klimaforliket er for mange av partiene ikke godt nok, og kommunereformen har skapt et gryende opprør i mange kommuner. Reservasjonsretten var også en stor sak i 2014.